Ra tar feil

Når RA skriver om møter de ikke er på kan ting for gå galt. I lederen 13.april skriver de om formannskapet i Sandnes 11.april, et møte ingen journalister fra RA var tilstede på! Det er derfor kanskje ikke så rart om de setter et sitat i Stavanger Aftenblad (som var tilstede) fra undertegnede inn i feil kontekst. RA tror tydeligvis at undertegnede kritiserte Stavanger-politikere for at de uttaler seg negativt om prinsippdokumentet om kommunesammenslåing. Det er feil, jeg kritiserte forhandlingsdelegasjonen til Stavanger for å ikke ha avklart disse forholdene i egen kommune før man aksepterte dem i forhandlingene. Selvfølgelig har Stavanger-politikere lov å være kritiske til prinsippdokumentet, det er mange i Sandnes også.

Videre mente jeg at det hadde vært uheldig for folkeavstemningen om Stavanger kommune hadde endret prinsippdokumentet ensidig før folkeavstemningen. Nå stemte bystyret i Stavanger ned forslagene, så det ble aldri en aktuell problemstilling. Dersom Stavanger ønsket endringer i prinsippdokumentet måtte dette selvsagt vært avklart med de andre kommunene, slik at samme dokument ble lagt frem for avstemning i alle tre kommuner.

I lederen pekes det på Bergen, og at Bergen er en større kommune enn en eventuell ny Nord-Jæren kommune. Da glemmer RA at Bergen kun har en stor by innenfor sine kommunegrenser, man har aldri tidligere i Norge (eller andre steder i verden som jeg er kjent med) slått sammen to så store byer til en kommune. Videre peker man på «konglomeratet av interkommunale selskaper og den demokratiske styringen», da vil jeg oppfordre RA til å lage en sak om dem. For hvor mange er det egentlig? Og ikke minst hvor mange av dem kan legges ned ved etableringen av Nord-Jæren kommune? Svaret er at Sandnes er medeier i 8 interkommunale selskaper, 2 av dem kun med partene i sammenslåingsdebatten: Rogaland Opera IKS og Renovasjonen IKS.

10 dårlige argumenter for kommunesammenslåing

(Dette innlegget stod også på trykk i Rogalands Avis 17.mars 2016.)

I Rogalands Avis 15.mars presenterer lederen i Stavanger Høyre (eller heter det nå Nord Jaeren Hoyre?), Odd Jo Forsell, det han omtaler som 10 gode argumenter for kommunesammenslåing.

Gjestehavna i Vågen i Sandnes, med Oscar II og det nye kontoret til Sandnes Sparebank.

Gjestehavna i Vågen i Sandnes, med Oscar II og det nye kontoret til Sandnes Sparebank.

Påstand nr. 1. «Større fagmiljøer gir bedre kvalitet på tjenestene og det blir lettere å rekruttere flinke fagfolk.»

Det er mulig at dette er et argument ovenfor små kommuner, men Sandnes er en kommune på omtrent 75.000 innbyggere. Kommunen har omtrent 5.500 fast ansatte, disse er svært flinke på sine fagområder. Faktisk hadde Sandnes kommune vært blant landets 50 største bedrifter målt i antall ansatte om kommuner ble regnet som bedrifter. På veldig mange av kommunens tjenesteområder så konkurrere vi stort sett med andre offentlige instanser om arbeidskraften, det er få alternative arbeidsplasser for lærere utenfor det offentlige.

Påstand nr.2. Bedre tjenester ved at spesialisttjenester kan bli enda bedre

Hvorfor blir spesialisttjenestene bedre? Dette er en påstand ikke et argument. Mener Høyre er at man skal sentralisere oppgaver som kommunene i dag gjør hver for seg? I så tilfelle vil nok en del påstå at det heller er et argument mot. Hvilke tjenester skal sentraliseres og hvordan blir de da bedre?

Påstand nr. 3. Mer effektiv utnyttelse av ressursene

Enda en påstand uten argumentasjon. I følge KOSTRA tall bruker Sandnes 2 625 kroner per innbygger på administrasjon, mens Stavanger bruker 3 457 kroner og Sola 3 348 kroner. Hvordan kan man da påstå at større gir automatisk bedre utnyttelse av ressursene?

Påstand nr. 4. Større gjennomslag overfor staten

Påstanden er at kjøttvekten teller, betyr det at Høyre mener at egen regjering vil lytte på større kommuner fremfor gode argumenter? Det vil være akkurat like mange Stortingsrepresentanter fra Rogaland enten kommunene slås sammen eller ikke. Hva er det Stavanger Høyre ikke får gjennomslag for i dag, som dagens Høyre regjering vil lytte til om kommunene slås sammen?

Påstand nr. 5. Større overføring fra Staten

Overføringene fra Staten er avhengig av hva Stortinget vedtar, og dette kan endres når som helst. Ekstra tilskuddet er ment som en overgangsordning, og skal etter planen tas bort igjen. Dersom Høyre ønsker å gi mer til kommunene så kan de vel foreslå det uten kommunesammenslåing? For øvrig er økningen i overføringer under halvparten av det Stavanger kommune per nå tar inn på eiendomsskatt, som visstnok skal bort i en sammenslått kommune.

Påstand nr. 6. Bedre og mer effektiv samlet arealplanlegging

Nok en gang en påstand uten argumentasjon. I prinsippdokumentet som ligger til grunn står det at bydelene (ca. 10 stykk) skal få ansvaret for godkjenning av reguleringsplaner. Regional planlegging, som f.eks. «Regionalplan for Jæren» er et fylkeskommunalt ansvar. Og så fremt ikke alle kommunene både på Jæren og Nord-Jæren går sammen så er det fortsatt behov for fylket her. Er det egentlig et mindre fylke Høyre ønsker seg?

Påstand nr. 7. Bedre jordvern

Nok en gang en påstand uten argumentasjon. Det vises til «alle undersøkelser viser at dette er en misforståelse». Hvilke undersøkelser er det snakk om? Det har ikke vært sammenslåing av to store byer i Norge noen gang tidligere, så man kan ikke ha grunnlag for å si noe om konsekvensene for jordvern av sammenslåing. For øvrig er som nevnt regionalplanlegging et fylkeskommunalt ansvar og Fylkesmannen har innsigelsesrett. Så det riktige er nok at ting vil bli ganske likt som før, i og med at andre vil stoppe forsøk på store brudd på jordvernet.

Påstand nr. 8. Det er enklere for næringslivet å forholde seg til én kommune

De aller fleste bedrifter forholder seg i liten grad til kommunen, og om de gjør det så forholder de seg til den kommunen bedriften ligger i. Byggebransjen er en av få bransjer som i stor grad forholder seg til mange kommuner. Jeg har selv tidligere jobbet som arealplanlegger i en privat bedrift, så lenge ikke alle kommuner man jobber mot blir helt standardisert må man uansett sjekke reglene i hver enkelt kommune. Det er også gjort et godt arbeid med å standardisere kravene mellom kommunene i regionen.

Påstand nr. 9. Styrket lokaldemokrati ved at makt kan føres tilbake fra en del av de over 60 interkommunale selskapene til kommunestyrene

Dette er en veldig feilaktig påstand. Faktisk er det bare «Opera Rogaland IKS» og «Renovasjonen IKS» av de interkommunale selskapene som kun omfatter kommunene det foreslås å slå sammen (Sandnes og Stavanger eier 50 % hver). Foruten disse to er det 1 aksjeselskap som kommunene til sammen eier 100 % i, Forus Næringspark. For øvrig er Stavanger medeier i totalt 8 interkommunale selskaper ikke 60 ifølge kommunens eierskapsmelding. Sandnes er med i 7 av disse.

Ved en sammenslåing av kommunene vil det bli større avstand mellom folket og politikerne, det blir vanskeligere å ha kjennskap til de lokale forholdene alle steder i en storkommune. Et av kjennetegnene ved et lokaldemokrati er at det faktisk er lokalt.

Påstand nr. 10. Store besparelser i honorar/lønn til folkevalgte og administrasjon

Demokrati koster, Stavanger kommune kunne allerede i dag redusert antallet heltids politikere. Så hvorfor gjør de ikke det? Jo, for det gir dem muligheten til å holde kontakt med innbyggerne i en stor kommune. I en større kommune trengs det flere politikere om man skal opprettholde muligheten til å ha kontakt med politikerne i saker som opptar innbyggerne. I prinsippdokumentet foreslås å opprette ca. 10 bydelsutvalg med betydelig utvidet myndighet. Dette vil innebære ganske omfattende honorarer og lønn målt mot dagens bydelsutvalg.

Som pekt på under punkt 3 så driver Sandnes kommune med lavere administrasjonskostnader per innbygger enn det Stavanger gjør, til tross for at Stavanger er større kommune. Det er altså ikke slik at større gir lavere administrasjonskostnader.

Taktskifte i satsingen på sykehjemsplasser

I Stavanger Aftenblad 25.03.2015 forsøker Høyres ordførerkandidat å vri seg unna Høyres ansvar for den manglende sykehjemsdekningen i Sandnes. Faktum er at frem til 2011 hadde Høyre styrt byen sammenhengende siden kommunesammenslåingen i 1965, med ulike samarbeidskonstellasjoner. Faktum er at det gjennom tiår er blitt satset for lite på sykehjem. Tidligere Høyreordfører Jostein Rovik ble i sin tid utfordret på de lange ventelistene og svarte: «Er det fullt, så er det fullt.» Dette gjenspeiler dessverre den holdningen det har vært til sykehjemsplasser i Sandnes frem til bystyret omsider i 2010 enstemmig gikk inn for full sykehjemsdekning.

Maktskiftet etter valget i 2011 ble også et taktskifte i satsningen på sykehjemsplasser. Sandnes Helsesenter ble vedtatt og er som kjent nå i drift. Videre er totalt 90 plasser ved Riska og Rundeskogen BOAS under bygging nå. Det er nå for første gang flere plasser under bygging enn man har personer på venteliste! Svaret på hva ordføreren nå vil gjøre med de lange ventelistene er blitt til: «Er det fullt, så bygger vi mer.» Under ordfører Wirak har man gått fra ord til handling.

Så er det liten trøst for de som trenger plass i dag at det kommer plasser i desember og til neste år. Høyres forslag til løsning her er å stokke på rekkefølgen i køen, la noen gå foran de som egentlig trenger det mest. Det løser problemet for de som blir plassert foran i køen, men lager et nytt problem for dem som blir flyttet bak i køen uten saklig grunn. Flertallet i bystyret har, mot Høyres stemmer (!), vedtatt å starte opp en midlertidig sykehjemsavdeling på Riskatun for å avhjelpe ventelisten. Det er tiltak som faktisk hjelper alle i køen, ikke bare prioriterer noen foran andre slik Høyre vil. Det blir ikke flere plasser av å stokke om på ventelisten, det blir flere plasser av å bygge og sette dem i drift!

Noen ganger vil brukeren selv eller pårørende kun ha plass på et spesifikt sykehjem, for eksempel nær der de tidligere har bodd eller nær der pårørende bor. Vi skal selvfølgelig legge til rette for å finne plass etter ønske, men da blir det ofte litt ekstra ventetid på at en plass blir ledig.

En del av debatten de siste ukene har handlet om at ektepar får bo sammen på sykehjem. Jeg vil slå fast at når begge partene i et ekteskap har rett på plass og de selv ønsker det så skal kommunen selvfølgelig legge til rette for at de kan bo sammen. Dette har vært praksis i mange år.

I sitt leserbrev skriver Seland at de stemte for en billigere modell for nytt sykehjem. Dette stemmer ikke, vedtaket om å bygge Rundeskogen BOAS var enstemmig (sak 144/13 i Bystyret). Sykehjem basert på modulbygg slik Seland omtaler var del av konkurransen, og var riktignok billigere i innkjøp, men vedlikeholdskostnadene gjorde valgt løsning likevel blir billigere på sikt. Og dette må åpenbart Seland og Høyre vært enige i, siden de stemte for forslaget.

Sykehjemsplasser i Sandnes

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

I Sandnesposten 17.03.2015 skryter Olaf Høie i Seniorsaken av Sandnes Helsesenter og spør videre etter sykehjemsplasser i Sandnes.

Først og fremst er jeg enig med Olaf Høie i at Sandnes Helsesenter er et meget godt tilbud. Senteret består av tre avdelinger. Rehabiliteringsavdelingen i første etasje er den avdelingen som tidligere lå på Riskatun, her trenes folk opp igjen etter skader og slag for eksempel. I andre etasje finner vi etterbehandlingsavdelingen, dette er avdelingen som midlertidig lå på Stavanger gamle sykehus, denne avdelingen har ekstra kompetanse til å ta hånd om dem som trenger ekstra oppfølging etter sykehusopphold før de kan flytte hjem eller på ordinært sykehjem. Tredje etasje er en ny korttidsavdeling, den er for de som av ulike grunner trenger et kortere sykehjemsopphold. Det kan for eksempel være at pårørende trenger fri innimellom eller en midlertidig forverring av helsetilstanden. Og det er riktig at Sandnes Helsesenter ikke er langtids sykehjemsplasser, men etableringen av Sandnes Helsesenter frigjør plasser til langtidsplasser ved de eksisterende sykehjemmene i Sandnes.

Gjennom mange år har bygging av nye sykehjemsplasser i Sandnes blitt forsømt. Ventelisten varierer en del, men i skrivende stund er den på ca. 70 personer. Alle disse får nødvendig helsehjelp, enten med hjemmesykepleie eller ved at de har fått en midlertidig sykehjemsplass for eksempel på Sandnes Helsesenter. Det beste for disse hadde likevel vært en vanlig sykehjemsplass. Derfor har flertallspartiene (Ap, Frp, Sp, SV og Pp) hatt som sin hovedmålsetting å få bygget flere sykehjemsplasser.

Det er for tiden 90 sykehjemsplasser under bygging i Sandnes kommune, altså flere plasser enn det er personer på venteliste. 29 plasser på Riska BOAS skal stå klar i desember i år, og nettopp fordi vi ønsker å tilby flere plasser vil vi starte en av avdelingene som skal inn der midlertidig på Riskatun så snart vi får ansatt nok sykepleiere og helsefagarbeidere. På Lura pågår også arbeidene med Rundeskogen BOAS med 61 plasser som skal stå klar i løpet av 2016. Vi skulle selvsagt ønsket at vi hadde alle disse plassene i dag, men som kjent tar det noe tid å bygge gode bygg. Vi gleder oss at Sandnes i 2016 har full sykehjemsdekning!

Videre ser vi at eldrebølgen treffer Sandnes noen år senere enn i resten av landet, dette skyldes nok at vi er en ung by. Men fra ca. 2020 må vi forvente en kraftig økning i antallet eldre. For å møte de behovene som kommer i fremtiden vil vi satse på to fronter samtidig. Den første er den tradisjonelle med å bygge flere sykehjemsplasser. Den andre er at vi må hjelpe folk til å leve lengre i sitt eget liv, på den måten øker vi livskvaliteten til den enkelte og i tillegg sparer kommunen ressurser. Dette gjør vi gjennom en satsning på blant annet hverdagsrehabilitering, der vi for eksempel istedenfor å sende en hjemmehjelper til å smøre skiva til hver frokost hjelper til med opptrening slik at man igjen klarere å smøre skiva selv. Da får den enkelte mulighet til å smøre skive når man selv ønsker det, samtidig som kommunen kan bruke ressursene på å hjelpe andre.

En vanlig grunn til at mange ønsker sykehjemsplass er den tryggheten de får ved at det alltid er personale der til å hjelpe dersom det skulle skje noe. Mange jeg snakker med sier: «Jeg skulle ønske jeg kunne bo hjemme, men det tør jeg ikke. Tenk om jeg faller?» Vi ønsker å bringe mest mulig av tryggheten fra sykehjem hjem til folk. Ved hjelp av ny teknologi kan Sandnes kommune snart tilby trygghetsalarmer som automatisk oppdager om brukeren har falt for eksempel. Fordi vi ønsker at flest mulig, uavhengig av økonomi, skal få denne tryggheten ønsker Sandnes Arbeiderparti å gjøre trygghetsalarmen gratis.

En annen sentral del av strategien for at folk skal kunne leve lengre i eget liv er boligen. Boliger tilpasset eldre, både fysisk innvendig og ikke minst med tilrettelegging av nærmiljøet med alt fra benker til felles møteplasser. Sandnes Tomteselskap bygger de første seniorboligene på Sørbø-Hov, det blir veldig spennende å se hvordan disse fungerer. Samtidig er flere aktører som vurderer å bygge seniorboliger andre steder i kommunen. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at det bygges seniorboliger og andre alternative boformer for eldre.

I sitt innlegg inviterer Høie til åpent møte 18. mars, dessverre var det nok få helse og sosialpolitikere tilstede. Årsaken er at det samtidig var møte i utvalg for helse og sosialtjenester.

etter 22. juli

Utøya sett fra landsida.

Utøya sett fra land. Bildet er fra 2002, et av mange år jeg var på sommerleiren på Utøya.

etter at vi blei sprengt i filler
etter at fredagen fall ut av hendene på oss
etter at vi måtte lære oss norsk på ny
etter at sorga strekte seg heilt opp til håret
etter at dagane tok til å regne ned over oss

orda overlever ein 9mm glock
kjærleiken er kraftigare enn ei 500 kilos bombe
å halde hender er mektigare enn ladegrepet
eit lite kyss er viktigare enn 1500 sider med hat
eit vi er så mykje meir enn eit eg

det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det
ferja skal frakte fleire bankande hjarte over
telta skal bli slått opp på grønt gras
morgonsola skal kysse øya vaken
hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

Av Frode Grytten