Tale 17. mai ved kransnedleggelse ved Høyland kirke

Gratulerer med dagen! Velkommen til kransenedlegging her ved minnesmerket ved Høyland kirke.

Arne Buchholdt Espedal taler ved kransnedleggelse ved Høyland kirke 17. mai 2021.
Jeg taler ved minnesmerket ved Høyland kirke 17. mai 2021. Foto: Rune Helliesen

I dag feirer vi grunnloven vi fikk i 1814. Grunnloven ble inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og den ble regnet blant Europas «mest radikale, demokratiske og liberale» grunnlover når den ble skrevet.

Vi markerer ikke bare Grunnloven og 1814, vi bruker også tid på å markere de som kjempet og arbeidet for et fritt demokratisk Norge. De som ofret mye, ja til og med livet, for at vi i dag kan feire friheten og grunnloven. I april 1940 marsjerte tyske soldater forbi kirken her for å angripe norske soldater som hadde trukket seg tilbake til Gjesdal og etterhvert Dirdal og Gloppedalsura. Det er vanskelig å se for seg i dagens fredelige Norge. Eller den redsel sjømennene opplevde, de kunne når som helst bli rammet av en torpedo eller gå på en mine.

Det er lett å ta demokratiet og friheten for gitt. Som en selvfølge. 17. mai feiringen er med på å markere at vi ikke tar det for gitt, at det er noe som er verd å feire, noe det er verd å kjempe for. Selv i 2021 er det langt fra noen selvfølge at folket selv velger hvem som skal bestemme. Vi tror gjerne at verden går fremover, ubønnhørlig mot demokrati. Dessverre ser vi rundt i verden at demokratiet svekkes. Demokratiindeksen utgis en gang per år, og viser dessverre nedgang på verdensbasis over flere år.

Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.

Edmund Burke

I Nasjonalsangen står det “også vi når det blir krevet, for dets fred slår leir”. Vi er alle en del av det frie og demokratiske Norge. Det er vi som må ta kampen for Norge, for friheten og for freden. Edmund Burke sa det slik: “Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.»

Under andre verdenskrig handlet det fort om liv og død. For oss handler det om å ikke ta friheten og demokratiet for gitt. Stå opp for våre medmennesker. Holde frem at menneskeverdet er ukrenkelig. Åpne døren for naboen som har det vanskelig, enten vi gir husly når huset har brent ned eller vi trøster noen som er blitt mobbet. Alle små steg for mer menneskelighet, mer vennskap, mer godhet. Hvis vi vil gjøre verden til et bedre sted, ja da må man ofte begynne med personen i speilet.

I over et år nå har Norge og verden vært i en veldig spesiell situasjon. Pandemien har gitt oss alle utfordringer vi nok aldri hadde sett for oss. Det har satt verdenssamfunnet ovenfor prøver vi ikke har sett på veldig mange år. Vi visste nok alle at verden var liten, og at det som skjer andre steder i verden påvirker oss. Vi har en verden, og vi er en menneskehet. Vi står overfor en felles fiende, riktignok en fysisk liten fiende, men likevel en potensielt dødelig fiende. Den enkelte, og heller ikke det enkelte land, kan beskytte seg mot både viruset og virkningene alene. Sammen er vi nå i ferd med å vinne kampen mot pandemien.

Vi kan ikke la oss bli fortært av små forskjeller, vi må forene oss i våre felles interesser.

Vi kan ikke la oss bli fortært av små forskjeller, vi må forene oss i våre felles interesser. Når vi solidarisk stiller opp for hverandre, enten det er gjennom å overholde smittevernreglene eller å være et godt medmenneske, gir vi vårt bidrag til en bedre verden, et bedre Norge.

De vi hedrer her ved Høyland kirke mistet livet i kampen for VÅR frihet, for VÅRT demokrati. Vi minnes dem og holder av den friheten, det demokratiet og det Norge de falt for.

Regionen trenger ikke en ny opprivende kommunesammenslåing debatt

I Aftenbladet 21. desember skriver kommentator Hilde Øvrebekk at det er viktig at regionen igjen tar diskusjonen om kommunesammenslåing. Vi hadde en stor debatt og på påfølgende folkeavstemning i 2016. Resultatet var et ekstremt tydelig nei fra Sandnes og Sola. Det er også fremdeles noen dager igjen av det første året til både Nye Stavanger og Nye Sandnes.

Blinkfestivalen er med på å skape samhold i Sandnes.

Dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 28. desember 2020.

Det er stort sett de samme argumentene som kommer opp på ny nå som tidligere. Og det er de samme hensyn som tilhengerne av sammenslåing glatt overser. Både Sandnes kommune og Sola kommune er store kommuner i norsk sammenheng, selv etter forrige runde med kommunesammenslåing. Fortsatt er det ingen kommuner som har to store bysentre innenfor sine grenser, Karmøy er vel fortsatt det nærmeste. Sandnes er en av de mest effektive kommunene i Norge.

Areal- og transportplanlegging blir trukket frem, det sies at det er vanskelig å bli enige om næringsutvikling og samfunnsutvikling. Det er ikke slik at de som er uenige om arealutviklingen magisk blir enige om kommunegrensene endres. Det er faktisk noen debatter om arealutvikling i kommunestyret i Sandnes også, selv om vi bor i samme kommune. Fremføringen av at man får enighet om arealutviklingen om man slår sammen kommunene blir lett oppfattet som at man ønsker å kneble de som mener noe annet enn Stavanger.

Det sies at det planlegges for mer utbygging enn nødvendig. Dette er en påstand uten rot i virkeligheten, vi vet at det tar lang tid fra et område starter planleggingen til det faktisk står klar og er ferdig utbygget. Spesielt har vi erfart at transformasjon og fortetting tar lang tid. Stavanger Øst og Sandnes Indre Havn er eksempler på dette. Og i debatten om datasentre og batterifabrikker så er det områder ikke tidligere avsatt til utbygging som trekkes frem, nettopp fordi vi ikke hadde satt av store nok arealer til dette tidligere.

Sandnes Rådhus og Havnespeilet
Sentrumsutvikling tar lang tid.

Kommunene handler om lokaldemokrati, prinsippet er at avgjørelser skal tas på et så lavt nivå som mulig. Allerede med dagens kommunestørrelse var et medlem av utvalg for by- og samfunnsutvikling i Sandnes bekymret for muligheten til å få tid til å sette seg ordentlig inn i alle sakene. Det blir ikke færre saker i en sammenslått kommune og vi skylder innbyggerne å være politikere som er tilgjengelige og setter seg inn i sakene som betyr noe for dem helt lokalt. Ja, faktisk var alle kommunene så enige om dette i forrige kommunesammenslåing debatt at man i prinsippdokumentet la til grunn at bydelsutvalgene (ca. 10 stykk) skulle ha ansvaret for godkjenning av reguleringsplaner. Så faktisk ville arealplanleggingen blitt mer oppstykket, ikke mindre.

Kanskje betyr ikke hvor grensen går så mye for den enkelte i hverdagen sin. Men det betyr noe at det er kort vei til en politiker, at de som bestemmer over din hverdag har god mulighet til å sette seg inn i din utfordring.

Tiden er nå helt klart ikke her for å ta en ny debatt om dette, dette ble vi ferdige med for 4 år siden.

Tiden er nå helt klart ikke her for å ta en ny debatt om dette, dette ble vi ferdige med for 4 år siden. Nå er tiden for å lege de sårene som oppstod i forrige debatt og videreutvikle kommunene og regionen med det rammeverket vi har.

Du tar feil Inger Klippen!

I en artikkel i Sandnesposten 18. juli 2019 svarer Høyres ordførerkandidat, Inger Klippen, for partiets standpunkt i bompengesaken. Jeg og sikkert mange andre sitter igjen med flere spørsmål enn svar. For sitatene fra ordførerkandidaten til Høyre er oppsiktsvekkende uriktige. Jeg vet ikke hva som er verst, om hun omdefinerer sannheten eller ikke vet bedre. Under vil jeg gå gjennom de 3 groveste feilene.

Klippen sier til avisen at: “Sandnes Høyre har hele tiden ment at satsene er for høye.” Dette er et merkelig utsagn all den tid det var Høyres forslag om dobbel rushtidsavgift som ble vedtatt i bystyret 9. september 2014. Vi i Sandnes AP er i dag mot rushtidsavgift, men vi forsøker ikke vri oss bort fra at vi foreslo halv rushtidsavgift den gangen. Det var Høyre som presset fram dobbel rushtidsavgift. Om Høyre har snudd i spørsmålet om rushtidsavgift, så er det kjempeflott, men ikke forsøk å endre på fortiden. Inger Klippen var selv på møtet, så hun bør huske det. (For de som vil sjekke faktum selv finner man dette i protokollen fra Bystyret i sak 107/14.)

Neste feilaktige utsagn er: “Rushtidsavgift var et absolutt krav fra daværende samferdselsminister i den rødgrønne regjering da vi behandlet Bymiljøpakke Nord-Jæren. Rushtidsavgift er ikke en kampsak for Høyre.” Saken om bymiljøpakken ble altså behandlet i september 2014, da var det Høyre selv som var i regjering og Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister. Det er ganske oppsiktsvekkende at Klippen ikke vet eller gjør om på hvem som var i regjering i 2014. Det var heller aldri noe krav om rushtidsavgift,det har Solvik-Olsen vært tydelig på. Den nye samferdselsministeren, Jon Georg Dale, er også tydelig på at det ikke er noe krav om rushtidsavgift. Det har han bekreftet skriftlig. Og faktum er at vi allerede har nådd målet om nullvekst.

Mens til slutt er Klippen sitert på følgende: “Prosjektene er allerede redusert med rundt 25 prosent.” Å si at man har redusert kostnadene i pakken blir det samme som når butikkene setter opp prisen i en uke og kaller det salg når de setter den ned igjen uka etter. Siste overslag viser at man er tilbake omtrent på styringsmålet for kostnadene, men det er flere store usikkerheter knyttet til dette. Denne reduserte kostnaden forutsetter blant kort kulvert på Smiene-Harestad (bystyret i Stavanger har flere ganger vedtatt lang kulvert) og det forutsetter alternativ trase for E39 forbi Figgjo som Fylkesmannen nå har fremmet innsigelse mot (fornuftig nok). Det er fortsatt mye arbeid igjen for å få kostnadene i prosjektene ned.
Det er synd at vi har en ordførerkandidat fra Høyre som sprer om seg med påstander som åpenbart er feilaktige. Litt mer seriøsitet må vi kunne forvente fra den kanten! Dersom Høyre støtter vårt forslag så kan vi få fjernet denne usosiale rushtidsavgiften. Det er nå opp til Høyre å gi en lettere hverdag for folk.

Løgn om moské og ungdomslokale i Sandnes

Det siste døgnet har lenken til en «artikkel» om nytt lokale for moskéen i Sandnes fra nettstedet «NattNytt» gått rundt på spesielt Facebook. Påstanden fra «NattNytt» er at et ungdomslokale blir omgjort til moské i Sandnes. Denne såkalte artikkelen fremviser noe av den store utfordringen vi har med ny medier og internett. Det er rett og slett slik at hele siden fremstår som ren løgn. For de som ikke er fra Sandnes eller ikke følger med i lokale (ekte) nyheter kan det være litt vanskelig å avsløre alle løgnene.

Lokalet det er snakk om er del av Storgata 61 i Sandnes. Dette er IKKE et «ungdomslokale», det er et tomt lokale. Lokalet har tidligere blitt benyttet til forskjellige typer utesteder, uten at noen av dem har holdt åpent spesielt lenge. Det begynner nå å bli en stund siden sist det var aktivitet i lokalet, nattklubben Balanse var vel den som sist holdt til der frem til høsten 2016. Lokalet har tidligere vært i media blant annet fordi det en stund var snakk om at det skulle bli strippeklubb i lokalene, men det forsøket strandet. I samme bygg er det også flere leiligheter, beboerne der har tidligere klaget på støy om natten fra tiden da det var diskotek.

Så dårlig har businessen i lokalet vært at det har endt med tvangssalg. Eiendomsmekler Krogsveen har stått for tvangssalget. Minst 3 parter var med i en budrunde der altså Muslimsk Forum Sandnes endte opp med høyeste bud (3,25 millioner kroner). Denne budrunden har foregått etter helt normale regler.

Moskéen i Sandnes (drevet av Muslimsk Forum Sandnes) ligger i dag i leide lokaler i Vågsgata. Dette bygget er planlagt revet for å gi plass til ny bebyggelse, derfor har muslimene lenge vært på leting etter et nytt passende lokale. Muslimsk Forum Sandnes har tidligere uttalt at de leter etter et lokale i sentrum av Sandnes, da mange av de besøkende benytter kollektivtransport.

Det påstås at ordfører Stanley Wirak (Ap) står bak at dette lokalet nå ser ut til å bli moské. Det faller på sin egen urimelighet i og med at lokalet er kjøpt etter ordinære regler. Om så ordføreren hadde ønsket å bistå så hadde det ikke vært behov for dette.

Så nei, det er ingen ungdomslokaler som blir til moské. Dagens moské skal flytte inn i et lokale som har stått tomt en stund, og det helt uten bistand fra kommunen. Så kan man undres over hvorfor noen lager nettsider med denne typen løgner.

Ra tar feil

Når RA skriver om møter de ikke er på kan ting for gå galt. I lederen 13.april skriver de om formannskapet i Sandnes 11.april, et møte ingen journalister fra RA var tilstede på! Det er derfor kanskje ikke så rart om de setter et sitat i Stavanger Aftenblad (som var tilstede) fra undertegnede inn i feil kontekst. RA tror tydeligvis at undertegnede kritiserte Stavanger-politikere for at de uttaler seg negativt om prinsippdokumentet om kommunesammenslåing. Det er feil, jeg kritiserte forhandlingsdelegasjonen til Stavanger for å ikke ha avklart disse forholdene i egen kommune før man aksepterte dem i forhandlingene. Selvfølgelig har Stavanger-politikere lov å være kritiske til prinsippdokumentet, det er mange i Sandnes også.

Videre mente jeg at det hadde vært uheldig for folkeavstemningen om Stavanger kommune hadde endret prinsippdokumentet ensidig før folkeavstemningen. Nå stemte bystyret i Stavanger ned forslagene, så det ble aldri en aktuell problemstilling. Dersom Stavanger ønsket endringer i prinsippdokumentet måtte dette selvsagt vært avklart med de andre kommunene, slik at samme dokument ble lagt frem for avstemning i alle tre kommuner.

I lederen pekes det på Bergen, og at Bergen er en større kommune enn en eventuell ny Nord-Jæren kommune. Da glemmer RA at Bergen kun har en stor by innenfor sine kommunegrenser, man har aldri tidligere i Norge (eller andre steder i verden som jeg er kjent med) slått sammen to så store byer til en kommune. Videre peker man på «konglomeratet av interkommunale selskaper og den demokratiske styringen», da vil jeg oppfordre RA til å lage en sak om dem. For hvor mange er det egentlig? Og ikke minst hvor mange av dem kan legges ned ved etableringen av Nord-Jæren kommune? Svaret er at Sandnes er medeier i 8 interkommunale selskaper, 2 av dem kun med partene i sammenslåingsdebatten: Rogaland Opera IKS og Renovasjonen IKS.