Tale 17. mai ved kransnedleggelse ved Høyland kirke

Gratulerer med dagen! Velkommen til kransenedlegging her ved minnesmerket ved Høyland kirke.

Arne Buchholdt Espedal taler ved kransnedleggelse ved Høyland kirke 17. mai 2021.
Jeg taler ved minnesmerket ved Høyland kirke 17. mai 2021. Foto: Rune Helliesen

I dag feirer vi grunnloven vi fikk i 1814. Grunnloven ble inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og den ble regnet blant Europas «mest radikale, demokratiske og liberale» grunnlover når den ble skrevet.

Vi markerer ikke bare Grunnloven og 1814, vi bruker også tid på å markere de som kjempet og arbeidet for et fritt demokratisk Norge. De som ofret mye, ja til og med livet, for at vi i dag kan feire friheten og grunnloven. I april 1940 marsjerte tyske soldater forbi kirken her for å angripe norske soldater som hadde trukket seg tilbake til Gjesdal og etterhvert Dirdal og Gloppedalsura. Det er vanskelig å se for seg i dagens fredelige Norge. Eller den redsel sjømennene opplevde, de kunne når som helst bli rammet av en torpedo eller gå på en mine.

Det er lett å ta demokratiet og friheten for gitt. Som en selvfølge. 17. mai feiringen er med på å markere at vi ikke tar det for gitt, at det er noe som er verd å feire, noe det er verd å kjempe for. Selv i 2021 er det langt fra noen selvfølge at folket selv velger hvem som skal bestemme. Vi tror gjerne at verden går fremover, ubønnhørlig mot demokrati. Dessverre ser vi rundt i verden at demokratiet svekkes. Demokratiindeksen utgis en gang per år, og viser dessverre nedgang på verdensbasis over flere år.

Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.

Edmund Burke

I Nasjonalsangen står det “også vi når det blir krevet, for dets fred slår leir”. Vi er alle en del av det frie og demokratiske Norge. Det er vi som må ta kampen for Norge, for friheten og for freden. Edmund Burke sa det slik: “Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.»

Under andre verdenskrig handlet det fort om liv og død. For oss handler det om å ikke ta friheten og demokratiet for gitt. Stå opp for våre medmennesker. Holde frem at menneskeverdet er ukrenkelig. Åpne døren for naboen som har det vanskelig, enten vi gir husly når huset har brent ned eller vi trøster noen som er blitt mobbet. Alle små steg for mer menneskelighet, mer vennskap, mer godhet. Hvis vi vil gjøre verden til et bedre sted, ja da må man ofte begynne med personen i speilet.

I over et år nå har Norge og verden vært i en veldig spesiell situasjon. Pandemien har gitt oss alle utfordringer vi nok aldri hadde sett for oss. Det har satt verdenssamfunnet ovenfor prøver vi ikke har sett på veldig mange år. Vi visste nok alle at verden var liten, og at det som skjer andre steder i verden påvirker oss. Vi har en verden, og vi er en menneskehet. Vi står overfor en felles fiende, riktignok en fysisk liten fiende, men likevel en potensielt dødelig fiende. Den enkelte, og heller ikke det enkelte land, kan beskytte seg mot både viruset og virkningene alene. Sammen er vi nå i ferd med å vinne kampen mot pandemien.

Vi kan ikke la oss bli fortært av små forskjeller, vi må forene oss i våre felles interesser.

Vi kan ikke la oss bli fortært av små forskjeller, vi må forene oss i våre felles interesser. Når vi solidarisk stiller opp for hverandre, enten det er gjennom å overholde smittevernreglene eller å være et godt medmenneske, gir vi vårt bidrag til en bedre verden, et bedre Norge.

De vi hedrer her ved Høyland kirke mistet livet i kampen for VÅR frihet, for VÅRT demokrati. Vi minnes dem og holder av den friheten, det demokratiet og det Norge de falt for.