Hvorfor er Sandnes øst en god idé?

Synsere, både med og uten utdanning innen byplanlegging, har i det siste ment mye om utbyggingen i regionen og ikke minst om Sandnes øst. Men man må stille seg spørsmålet om alle som mener noe har tatt seg bryet med å lese utredningene som lå til grunn for fylkesdelplanen som i sin tid pekte ut Sandnes øst. Og ikke minst, om de har lest den gjeldende regionplanen som er basert på den foregående fylkesdelplanen.

I årene frem til fylkesdelplanen ble vedtatt i år 2000 gikk debatten høyt om hvilken utbyggingsretning man skulle velge. Mange alternative forslag ble vurdert. Det ble tatt hensyn til jordvern, kulturminner, transport, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Og ikke minst ble hensynet til en god byutvikling tatt med. Når man til slutt landet på at Sandnes øst skulle være en hovedutbyggingsretning var dette fordi det totalt sett var den beste løsningen, ikke nødvendigvis fordi dette alternativet var best på et av kriteriene. Det finnes for eksempel alternativer som tar mindre landbruksjord, men disse alternativene er da til gjengjeld betydelige dårligere for friluftsliv, transport og kulturminner.

Ingen motsetning
Blant annet lederen av Stavanger Arkitektforening, Alexandria Algard, tar til orde for transformasjon av næringsarealer på Forus til en urban by med store innslag av leiligheter. Og mener man skal velge dette fremfor Sandnes øst. Da våger jeg meg først og fremst å spørre om det nødvendigvis er noen motsetning mellom fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Sandnes øst? Det er tross alt slik at regionplanen legger opp til at 50 % av nye boliger skal komme som fortetning. Dette er et meget tøft mål, man ikke har vært i nærheten i de siste årene. Det er behov for et enormt antall boliger i regionen de kommende årene, hverken fortetning eller Sandnes øst er nok alene.

Algard mener videre at man må lage «økosystem for et fullverdig liv» på Forus. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør samle flest mulig av folks behov og aktiviteter nær boligen, dette reduserer behovet for å transportere seg. Og om Algard hadde satt seg inn i planene for utbyggingen i Sandnes øst så er det nettopp økosystemer med boliger, butikker, skoler, barnehager, arbeidsplasser med mer rundt hvert av kollektivstoppene som er planlagt. Det er også slik at selv om Forus er det stedet i regionen der det er tettest mellom arbeidsplassene, så er det langt fra slik at flertallet har sin arbeidsplass her. Vi bytter arbeidsplass oftere enn vi bytter bolig og mange arbeidstakere har gjerne en partner som jobber et helt annet sted. Dermed kan man ikke basere seg på at arbeidstakerne bor like ved der de jobber.

Kart som viser avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Hvordan vil vi bo?
Hvordan vil vi bo? Et av forholdene som preger regionen er det store antallet eneboliger. Etterhvert har mange akseptert at den første boligen blir en leilighet. Men målet for de fleste foreldre virker fremdeles å være eneboligen, eller i det minste et rekkehus. Hvilke kvaliteter er det som får barnefamiliene til å søke rekkehusområdene, mens besteforeldregenerasjonen dominerer i de moderne blokkene? Legger vi til rette for det gode liv ved å tvinge barnefamiliene inn i høyblokker i urbane omgivelser, mens det de egentlig ønsker er et rekkehus i grønne omgivelser?
Bør ikke vi som region tilby et bredt spekter av boligtyper? Det kan ikke være et mål at alle skal bo i høyblokker på Forus. Vi må tilby urbane leiligheter med gode urbane kvaliteter til dem som ønsker det, samtidig som vi tilbyr kvalitetene med grønne boområder til andre.

Kast et blikk på kartet
Videre er Algard sitert på at «det legges opp til boligbygging langt unna arbeidsplassene». Da vil jeg anbefale arkitekten å ta et blikk på kartet. Fra Vatnekrossen til IKEA på Forus via en Gandsfjordbru er det ca. 5 km, fra Stavanger Øst som hun trekker frem som et bedre eksempel er det dobbelt så langt – ca. 10 km.

Meninger om kommunesammenslåing

«Det er ikke unaturlig å skifte mening», sier Høyres avgåtte ordfører Norunn Østrådt Koksvik i Sandnes til Aftenbladet 21. februar.

Nei, det er alltid en ærlig sak å skifte standpunkt. Men hvis Høyre i Sandnes mente at det var rett å slå sammen Sandnes med Stavanger, så burde de sagt ifra åpent og ærlig før valget, slik Venstre gjorde.

Så rettferdiggjør hun sin kuvending med at også Ap har skiftet standpunkt. Vi har ikke skiftet standpunkt om eiendomsskatt, men vi har konstatert at det ikke er flertall i bystyret for å innføre eiendomsskatt.

Begrunnelsen for at hun skifter standpunkt er oppsiktsvekkende. «Hvis jeg etter fire år ikke hadde endret syn på ting etter å ha sittet i flere interkommunale fora, ja, da hadde jeg vært bekymret» sier hun. Hvis Koksvik har hatt så negative opplevelser av det interkommunale samarbeidet at det ikke frister med videre samarbeid så kan man lure på om det er problemer innad i Høyre, for jaggu var det ikke Høyre-ordfører i de fleste nabokommunene også før valget.

Vi andre har hatt stor glede av det gode samarbeidet. Spesielt vil jeg berømme den flotte innstillingen og samarbeidet de tre Høyre- ordførerne Christine Sagen Helgø i Stavanger, Ole Ueland i Sola og Bjørn Kahrs i Randaberg har hatt siden valget med vår egen ordfører Stanley Wirak. Vi samarbeider også aldeles utmerket også med alle kommuner og ordførere på Jæren. Godt at ikke alle opplever samarbeid som en belastning!

Sandnes kommune deltar i mange forskjellige interkommunale samarbeid, langt fra alle går nordover mot Stavanger. Vi samarbeider for eksempel meget godt med kommuner sør for oss om legevakt.

Kommunen er diamanten i lokaldemokratiet, det skal være kort avstand fra innbyggerne til beslutningstakerne. Så har vi på Jæren på en utmerket måte samarbeidet om de oppgavene som det er naturlig å samarbeide om mellom kommunene. Sandnes Arbeiderparti sa derfor klart fra i vårt valgprogram om at vi ønsket å videreutvikle det gode regionale samarbeidet, men at vi var mot kommunesammenslåing med Stavanger.

– Må ha et tredje Boas

Illustrasjonsfoto fra www.sandnes.kommune.no - Rovik BOAS

Selv med Sandnes Sykehus og Altona på plass vil det ikke være nok sykehjemsplasser i Sandnes i fremtiden. Nå vil flertallspartiene ha på plass et tredje Boas så snart som mulig.

– Selv med Boas (Bo- og aktivitetsenter) i Sandnes sykehus og på Altona vil ikke Sandnes kommune nå regjeringens og bystyrets mål om full sykehjemsdekning i kommunen innen 2015. Vi må ha ennå en tomt på plass og det haster, sier nestleder i utvalg for helse- og sosiale tjenester Arne Buchholdt Espedal (Ap).

Les mer på Sandnesposten.no

Så har budsjettforhandlingene startet

I går la rådmannen i Sandnes frem sitt forslag til økonomiplan. Jeg skrev på mandag at jeg trodde rådmannen ville peke på eiendomsskatt, men ikke foreslå det. Jeg tok feil, ikke bare pekte rådmannen på eiendomsskatt, han har også saldert budsjettet med eiendomsskatt. Dette er ganske oppsiktsvekkende da rådmannen utmerket godt vet at det er flertall mot eiendomsskatt i bystyret. Dette betyr at de forslagene partiene skal snekre sammen må inneholde kutt tilsvarende 70 millioner i året (fra 2012), dersom eiendomsskatt ikke skal innføres. Det kan bli en betydelig utfordring, da rådmannen alt har lagt inn 40-50 millioner i kutt, og disse svir nok alene. Arbeidet med økonomiplanen blir dermed enda mer utfordrende enn jeg (og sikkert de fleste andre også) hadde regnet med.

Etter rådmannens presentasjon i går begynte det å surre litt i gangene. Nå skal representantene først få lest dokumentene, så starter debatten. Først i partiene så i samlet i posisjonen. Det kan bli tøffe forhandlinger, det er mange gode formål som mangler eller er blitt kuttet i rådmannens forslag. Heldigvis har klimaet i forhandlingene tidligere vært bedre enn man egentlig skulle forvente når Høyre og Ap er samlet rundt et bord.

Positivt oppi det hele er at Sandnes sykehus som BOAS er inne med ferdigstillelse i 2012. Det er meget bra!

Kvinneandel i regjeringen

Spekulasjonene rundt hvem som skal ut, og hvem som skal inn i regjeringen går varmt i media. Det ryktes at SV blir en statsråd fattigere, samt at det er kamp om posten som utdanningsminister. Mange statsråder har gjort en god jobb, og fortjener fornyet tillit dersom de selv ønsker å fortsette. Men det er også naturlig med noen endringer, både som følge av valgresultatet og for å skape ny god dynamikk. Det er dessuten noen av statsrådene som for første gang er innvalgt på stortinget, det er ikke dumt å gi noen av disse parlamentarisk erfaring. Blant annet mener jeg at det vil være meget lurt å sende nestleder Helga Pedersen til Stortinget for å ta oppgaven som parlamentarisk leder.

En jeg håper fortsetter er Bjarne Håkon, samhandlingsreformen han har satt i gang er meget viktig å få loset i land. Helsevesenet trenger en grundig gjennomgang for å se på samarbeidet mellom de forskjellige tjenestene, det er også avgjørende at vi får satt fokus på forebygging.

Det er dukket opp en diskusjon om hvor stor kvinneandel det skal være i regjeringen. For meg er svaret enkelt all den tid Arbeiderpartiet har så mange dyktige menn og kvinner: Så nær halvparten som matematisk mulig. Jeg registrer at noen er bekymret for at det ikke finnes dyktige nok kvinner. De som påstår dette kan ikke kjenne mye til Arbeiderpartiet, for jeg ser mange kvalifiserte kvinner. Det er naturlig å peke på f.eks. Eirin Sund, stortingsrepresentant fra Rogaland. Hun har tidligere vært politisk rådgiver og statssekretær, og har de siste 4 årene på stortinget sittet i finanskomiteen. Hun har den nødvendige erfaringen, og ikke minst er hun tøff nok til å stå oppreist når det blåser i media. Å tørre å mene noe upopulært er en egenskap alle statsråder bør ha.

Det diskuteres også hvem som skal bli stortingspresident. Jeg har to personlige favoritter: Tore Nordtun, mangeårig stortingsrepresentant fra Rogaland og Marit Nybak, mangeårig stortingsrepresentant fra Oslo. Begge kan ha den nødvendige autoritet som vervet krever. Begge har lang erfaring fra stortinget og kan spillereglene.