Stikkordarkiv: politikk

Akebakke, ROVAR, kommuneplan og noe til (Bystyremøtet 21.mars 2006)

Publisert av
Svar

Det har gått over en uke siden bystyremøtet, jeg har dessverre ikke fått tid å skrive noe før nå om det møtet. Årsaken er at masteroppgaven tar det meste av tiden min. Men her er noen høydepunkter fra møtet.

I etterkant av møtet har jeg blitt sitert i Sandnesposten i en av sakene fra dette møtet. Så jeg skal begynne med akebakken på Hana, saken handlet om en endret regulering for et boligområde på Hana. Den foreslåtte utbyggingen ville ramme en akebakke som blir hyppig bruk av barn og unge i området. Dette har blitt påpekt av noen av høringsinstansene, de mener at den nye avslutningen av bakken blir farlig og at dette gjør at friområdet er mindre verd som lekeområde for barn og unge. I de nasjonale retningslinjene for barn og unge heter det at der friområder nedbygges eller fjernes skal man finne erstatningsområder av samme kvalitet, det skjer ikke i denne saken. På bakgrunn av dette fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å ta bort den delen av utbyggingen som ødelegger akebakken. Frustrerende nok ble dette forslaget nedstemt med varaordførerer Pål Morten Borglis (FrP) dobbeltstemme (Høyre, Pensjonistpartiet og FrP).

Første sak var ROVAR, den store saken for tiden i regionen. Flere av kommunene på Jæren hadde alt stemt nei til ROVAR, og diskusjonen har gått høyt i det politiske miljøet i regionen. Konspirasjonsteoriene har vært mange og interessante, men for meg var disse ikke med på avgjørelsen om å stemme nei. Mitt personlige hovedargument mot ROVAR var at man ikke har noen svar på hvordan man skal dekke opp de tap av kompetanse som oppstår i kommunene. ROVAR virker fornuftig (dog som IKS ikke AS) for fagmiljøet i selskapet, men for kommunene som sitter igjen uten noe fagkunnskap blir det verre. Dette gjelder både ingeniørkompetanse spesielt innen samfunnsplanleggingen og kompetansen man mister fra teknisk drift der man i dag har et samarbeid mellom vei og vann/avløp. Etter en kortere debatt en forventet ble resultatet at kun Høyre, Venstre og KrF stemte for ROVAR.

Sak nummer to var kommuneplanmeldingen, dette var en tykk bunke papirer. Det som seiler opp til å bli stridstema nummer 1 i kommuneplanen for Sandnes er vern av jordbruk. Også her går skillet mellom Høyre, FrP og PP på den ene siden og resten på den andre siden. Personlig sa jeg at valgene i kommuneplanen blir vanskelige avveininger mellom flere målsettinger. Det blir nesten umulig å ikke komme i en situasjon der vi ikke klarer å ta så mye hensyn til alt som vi skulle ønske. Hva som blir det endelig resultatet er derfor ganske uklart. Utover dette vektla jeg at vi ikke kan legge nok vekt på å få på plass skikkelige samferdselsløsninger. Sandnes kommune har lenge sagt at Gandsfjordbru er et krav for å bygge i Sandnes Øst, men jeg mener at vi også må kreve bybane eller tilsvarende. For uten et godt kollektivtilbud til de nye områdene roter vi oss bare inn i nye trafikkorker.

Så fulgte to interessante saker, først vedtok bystyret å bygge kunstgressbane med mer i Sandnes idrettspark. Deretter gikk bystyret inn for å øke innsatsen for å oppnå full barnehagedekning. Det er positivt å registrere at Høyre tar selvkritikk for at Sandnes ikke har kommet lengre med barnehageutbyggingen.

En annen kort men politisk interessant sak var rådmannens forslag om å allikevel ikke slå Vatne og Øygard barnehager sammen administrativt. Bakgrunnen er en innsparing på 400.000 kroner årlig som Høyre, FrP og PP vedtok i budsjettet. Dette har rådmannen nå undersøkt og funnet ut at ikke er mulig. Dermed må disse pengene spares inn på annen måte. Jeg håper at flertallet i fremtiden holder seg til å budsjettere med penger som det er mulig å spare inn, for nå må kommunen finne andre innsparinger for å dekke dette.

Ellers kommenterte jeg risiko og sårbarhets analysen som var utført i reguleringsplan for et næringsområde mellom Ny Rv44, E-39 og Folkvordveien. I de tidligere bystyremøtene i år har jeg kommentert manglende og mangelfulle analyser, denne gangen ga jeg derimot analysen ros. Noe av det bedre jeg har sett for en relativt liten reguleringsplan, spesielt positivt at man har begrunnet og kommentert mange av vurderingene.

Neste bystyremøte er 25.april.

Rapport fra bystyremøte 21.februar 2006

Publisert av
Svar

Den 21.februar 2006 var det bystyremøte i Sandnes igjen. En mye kortere saksliste denne gangen.

Før selve bystyremøtet er det en offentlig spørretid der kommunens innbyggere får anledning til å bruke bystyrets talerstol til å ta opp saker direkte med politikerne. Denne muligheten benyttes dessverre alt for sjelden. Men på tirsdag hadde Ragnvald Erga et innlegg med noen spørsmål og kommentarer rundt Lura sin situasjon med forslag om ny havn, bru og dobbelspor. Han etterlyste en konsekvensanalyse som bystyret har bestilt, ordføreren opplyste at denne var cirka et halvt år unna. Jeg forstår godt at beboerne i området er bekymret, det er mange store prosjekter samtidig. Det blir spennende å se hva konsekvensanalysen sier, men det er viktig å ikke automatisk akseptere alt som står i den. Jeg kommer hvert fall til å lese den med argusøyne.

Første sak var en høringsuttalelse til ”KOU 2005:1 – Egne inntekter for kommunene”. Fremskrittspartiet fremmet i vanlig stil forslag om at staten skal direkte finansiere kommunens oppgaver. Artig at FrP har så liten tillit til lokalpolitikerne, spesielt merkelig blir det hele når gruppeleder i FrP, Anders Mjelde, dagen etterpå i Sandnesposten kritiserer SV for å ikke stole på lokalpolitikerne i strandsonesaker. Ellers handlet mye av debatten om man skal være prinsipielt mot eiendomsskatt, spesielt i denne saken er at Senterpartiet er for å innføre eiendomsskatt i Sandnes, men er prinsipielt motstandere av den. Argumentet deres er at så lenge muligheten finnes så må Sandnes benytte de inntektsmulighetene kommunen har.

Neste sak var kostnadsoverslag for nybygg Riska ungdomsskole og rehabilitering av eksisterende bygg. Her var det ingen uenighet i bystyret. Stanley Wirak (AP) benyttet anledning til å minne om at opposisjonen (AP, SV, KrF og V) i sitt budsjett la inn penger til dette, mens Frp, Høyre og Pensjonistpartiet ikke gjorde det. Saken ble enstemmig vedtatt.

NAV prosjektet var tredje sak for dagen, dette er sammenslåingen (mer eller mindre) av Aetat, trygdekontoret og sosialkontoret. Ingen uenighet i denne saken, alle er forventingsfulle til at dette vil gi et bedre tilbud til innbyggerne.

Den fjerde saken hadde jeg fått hovedansvaret for, den hadde det lange og tunge navnet: ”Delegasjon fra bystyret til rådmannen vedrørende konsesjonsloven samt oppdatering av delegasjonsreglementet for Landbruks- Vilt og Innlandsfiskenemnda”. Vi syntes saken var meget dårlig belyst i sakspapirene, det var i det hele umulig å finne ut hvilken myndighet vi gav rådmannen uten inngående kjennskap til ”Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. av 28.november 2003”. Jeg forslo å utsette saken slik at vi kunne få en skikklig saksutredning, men dette forslaget fikk kun Arbeiderpartiets 8 stemmer. Tiltross for at det virket som alle var enige i at saken ikke var forklart godt nok.

Siste sak på dagsorden var serviceerklæringen for mottakskontoret for flyktninger og innvandrere. Dette burde være en grei sak, men et forslag fra Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet om å endre tittelen til: ”Mottakskontoret for flyktinger etter avtale mellom UDI og Sandnes kommune”. Ingen av de andre partiene skjønte helt hva PP og FrP ønsket å oppnå med denne endringen. Enden på en lang relativt unødvendig debatt ble at PP og FrP sitt forslag falt.

Under eventuelt hadde Kåre Hauge et spørsmål om det var mulig å få opplyst gangfeltet i Oalsgata mellom Byhagen og Klippen. Han spurte også om trafikksikkerhet og skilting i området ved Byhagen. Ordføreren svarte at til det siste så ble det arbeidet med en skiltplan for området. Når det gjaldt opplysning av gangfeltet i Oalsgata så har Vegvesenet sagt at de vil forbedre belysningen og at de betaler for det.

Neste bystyremøte er 21.mars. Men alt 13.mars skal jeg i kommuneplankomiteen, det blir et spennende møte for da skal kommuneplanmeldingene behandles.

Rapport fra Bystyremøte i Sandnes 31.januar 2006

Publisert av
Svar

I går (31.januar) var det bystyremøte i Sandnes. Jeg tenkte jeg skulle bli flinkere på å rapportere hva som skjer og hva jeg selv gjør og sier på disse møtene. Så her er mine personlige notater fra gårsdagens møte.

Sak 1 var egentlig om en reguleringsplan på Ganddal, men ble til en diskusjon om idrettsanlegg. Stanley Wirak (AP) fremmet forslag om å arbeide med forbedring/utvidelse av område til idrett nord for dagens hovedbane på Ganddal. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Den neste saken var om et nytt utbyggingsområde på Bogafjell. Jeg holdt Aps innlegg i denne saken. Her er mine notater fra det jeg skulle si:

Positivt med bilfritt miljø rundt lekeplassen, noe av det bedre jeg har sett i min tid i bystyret.
Ser i saken at det vurderes å sende elever til Nye Hana skole, Arbeiderpartiet ønsker å signalisere at vi ikke ønsker å flytte elever ut av sitt lokalmiljø.
Det er positivt at det i utredningen nå blir tatt med risiko og sårbarhetsforhold, men sjekklista utfylles litt rart og mangelfullt.
I sjekklista for risiko og sårbarhet kan det leses at området ikke har kun en atkomstvei for utrykningskjøretøy. Om man ser på kartet så er det derimot tydelig at området kun har en atkomstvei. Der er svært uheldig at skjemaet fylles ut feil.
I skjemaet svares det også nei på om drenering vil føre til flomproblemer nedenfor. På dette svares det nei, men hvorfor? Det blir vanskelig å ta stilling til saken når den ikke er ordentlig utredet.
Saken ble for øvrig enstemmig vedtatt.

Sak 3 var nok en reguleringsplan, denne gangen et nytt stort område i Skaarlia (kalt Skaarlia 2). Diskusjonen i denne saken gikk hovedsakelig rundt 1 eller 2 fortau langs innkjøringsveien til området. 2 fortau var anbefalt fra administrasjonen med begrunnelse i trafikksikkerhet. I utvalg fikk 2 fortau flertall mot FrP og Høyres stemmer. Men bystyrets behandling startet med at KrFs Leif Berge annonserte at de hadde snudd, han argumenterte blant annet med at man tidligere ikke har bygget 2 fortau i liknende områder. Anders Mjelde (gruppeleder FrP) argumenterte også for 1 fortau ved å avslutte sitt innlegg på følgende måte: ”1 fortau er en god balanse mellom bomiljø og trafikksikkerhet.” Jeg hadde replikk til Leif Berge: ”Ordførere, jeg må innrømme at jeg ble skuffet av KrF nå. Vi trenger ikke gjøre de samme feil som vi har gjort før. Vi har i Norge en nullvisjon, en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Derfor må trafikksikkerhet være viktigst!”
1 fortau ble vedtatt med Høyre, FrP og KrF sine stemmer.

Også sak 4 hadde jeg fått ansvaret for å holde Aps innlegg. Her er notatene mine til det innlegget:

Skole: Positivt at vi nå forutsetter at det er skolekapasitet før utbygging kan gjennomføres. Men: Hvem bestemmer om det er skolekapasitet? Hvordan stoppes utbyggingen om det ikke er kapasitet? Hva er fult?
Risiko: Det er ikke utført en risiko og sårbarhetsanalyse i denne saken! Dette er et krav, husk også at kommunen kan bli stilt til ansvar for planer som kommunen har godkjent. Kommunen har et selvstendig ansvar for at risiko og sårbarhet er tatt hensyn til. Vi ønsker vel ikke å komme i en situasjon som den i Bergen i Hatlestad terrasse. I en slik hendelse kan kommunen også bli stilt til ansvar.
Ordføreren kommenterte dette med å si at Rådmannen nok merket seg disse kommentarene om risiko og sårbarhet. Saken ble ellers enstemmig vedtatt.

Neste sak gjaldt inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Det er en rørende enighet i Sandnes bystyre om at vekstkommuneproblematikken må tas mer hensyn til. Det ble diskutert hvordan vi kan påvirke regjering og storting til å fatte ”det rette vedtak” i denne saken.

Effektivisering av kommunalt renhold var sak 6. Administrasjonen har funnet ut at kommunen taper penger på å konkurranseutsette renholdet, de ba derfor bystyret vedta at renhold i hovedsak skal utføres i egenregi som et ledd i en effektiviseringsprosess. Høyre og FrP tviholdt på ideologien, selv om utredningen viser at konkurranseutsetting ikke lønner seg for kommunen.

Sak 7 handlet om de nye parkeringsvedtektene, i bystyret før jul hadde bystyret oppe en sak som egentlig skulle være en enkel sak. Men så fremmet Mangor Malin (FrP) følgende forslag: ”Frikjøpsordningen forutsetter at vanlige driftsutgifter for den frikjøpte plassen blir heftet på parkeringsplassen og blir belastet som en årlig sum.” Etter forslag fra ordføreren ble saken da utsatt for at forslaget skulle evalueres av administrasjonen. Saken kom tilbake til bystyret i går, men forslaget var ikke utredet i det hele tatt. Jeg hadde Aps hovedinnlegg i denne saken, her er notatene mine:

På hva skal driftsutgiftene heftes? Parkeringsvedtektene omhandler utbygginger ikke den enkelte boenhet.
Er ikke frikjøpet nettopp et frikjøp fra disse utgiftene?
Dette er dobbelbetaling! For å få parkere når man ikke har egen plass må man uansett betale per time eller år uansett. Da har man alt betalt for de årlige utgiftene.
Urimelig ovenfor de som ikke skal parkere. Man straffer brukerne av kollektivtransport.
Dette er en skatt på å ikke ha og bruke parkeringsplass.
Forslaget fra Magnor Malin (FrP) er ikke utredet slik vi ba om i bystyret før jul.
Til selve forslaget:
Siden forvirringen rådet videre etter mange innlegg fra blant annet rådmannen, meg selv, Mangor Malmin og Martin Håland tok jeg ordet for siste gang der jeg sa omtrent følgende: ”Ordfører, alle som vil parkere må jo i dag betale for det. Enten så bygger og driver de en selv, eller de leier plass av noen eller de parkerer på kommunalparkeringsplass. Og parkerer man på kommunalparkeringsplass så må man jo betale for det. Forslaget fra FrP betyr dobbelbetaling for de som ønsker parkeringsplass men ikke har det selv, og en ekstra skatt for dem som ikke har parkeringsplass og heller ikke trenger den.”
Til slutt snudde Høyre, dermed ble forslaget fra FrP nedstemt.

Forvaltningsrapport for barnevernet i Sandnes var sak 8. Det er enighet i bystyret om å følge opp barnevernet, men uenighet om hvordan dette skal gjøres.

Den siste saken på sakskartet var regulering av lønn til ordfører, varaordfører samt andre frikjøpte politikere. Til tross for kommunens dårlige økonomi ble det flertall for å øke ordførerens lønn med 70.000 kroner. Den totale kostnaden av dette vedtaket er 187.600 kroner for kommunen, KrF, FrP og Høyre sørget for dette. Resten (Ap, Sv; Sp; PP, V) ønsket å justere ordførerens lønn like mye som gjennomsnittet for ansatte i kommunen i fjor. Vi mente det var et særdeles dårlig signal å sende når kommunen har så dårlig økonomi.

Kjell Aurenes (AP) tok opp en viktig sak om hvordan kommunen bruker inkasso som en interpellasjon.

Neste bystyremøte er 21.februar.