Filmanmeldelse: WarGames – The Dead Code

WarGames – The Dead Code er en oppfølgerfilm til filmen War Games fra 1983. Handlingen er basert på at Will Farmer roter seg inn i et nettspill designet for å fange opp mulige terrorister. Farmer er så dyktig i spillet at datamaskinen RIPLEY oppfatter at han må være terrorist. (Tanken er at alle som vet noe om biologiske og kjemiske våpen må være terrorist.) Datamaskinen RIPLEY har full kontroll over USAs våpenarsenal og alle mulige overvåkningsmuligheter. På denne måten forfølger RIPLEY unge Farmer.

Selv om filmen til de grader overgår det realistiske så har den noen interessante lærdommer:

  • Et fullstendig overvåkningssamfunn ala 1984 er ikke bra når det kombineres med noen med ond eller feil vilje.
  • Kunstig intelligens blir aldri smartere enn dem som laget den kunstige intelligensen. Datamaskiner er gode til å se mønstre og forutse logiske trekk, men dårlig til å tolke tildels irrasjonelle menneskelige handlinger. Datamaskiner er fryktelig dårlige på å bryte regler.
  • Datamaskiner med våpen er også en dårlig idé, da konsekvensene av at datamaskinen tar feil blir så enormt store.
  • Ingen kan vinner på en atomkrig.

Totalt sett er det en grei film, men jeg vrenger meg over noen av de tåpelige ideene man har om datamaskiner. Men det er vel slik det må bli for å være forståelig på filmlerretet. Synes også handlingen mangler noe realisme. Slike filmer er riktignok nødt til å bryte med virkeligheten endel, men de kunne med fordel beholdt noe mer realisme.

Konklusjonen er at originalen er bedre, men at denne er grei underholdning. Spesielt om du klarer å overse mangelen på realisme.