Ra tar feil

Når RA skriver om møter de ikke er på kan ting for gå galt. I lederen 13.april skriver de om formannskapet i Sandnes 11.april, et møte ingen journalister fra RA var tilstede på! Det er derfor kanskje ikke så rart om de setter et sitat i Stavanger Aftenblad (som var tilstede) fra undertegnede inn i feil kontekst. RA tror tydeligvis at undertegnede kritiserte Stavanger-politikere for at de uttaler seg negativt om prinsippdokumentet om kommunesammenslåing. Det er feil, jeg kritiserte forhandlingsdelegasjonen til Stavanger for å ikke ha avklart disse forholdene i egen kommune før man aksepterte dem i forhandlingene. Selvfølgelig har Stavanger-politikere lov å være kritiske til prinsippdokumentet, det er mange i Sandnes også.

Videre mente jeg at det hadde vært uheldig for folkeavstemningen om Stavanger kommune hadde endret prinsippdokumentet ensidig før folkeavstemningen. Nå stemte bystyret i Stavanger ned forslagene, så det ble aldri en aktuell problemstilling. Dersom Stavanger ønsket endringer i prinsippdokumentet måtte dette selvsagt vært avklart med de andre kommunene, slik at samme dokument ble lagt frem for avstemning i alle tre kommuner.

I lederen pekes det på Bergen, og at Bergen er en større kommune enn en eventuell ny Nord-Jæren kommune. Da glemmer RA at Bergen kun har en stor by innenfor sine kommunegrenser, man har aldri tidligere i Norge (eller andre steder i verden som jeg er kjent med) slått sammen to så store byer til en kommune. Videre peker man på «konglomeratet av interkommunale selskaper og den demokratiske styringen», da vil jeg oppfordre RA til å lage en sak om dem. For hvor mange er det egentlig? Og ikke minst hvor mange av dem kan legges ned ved etableringen av Nord-Jæren kommune? Svaret er at Sandnes er medeier i 8 interkommunale selskaper, 2 av dem kun med partene i sammenslåingsdebatten: Rogaland Opera IKS og Renovasjonen IKS.

Sykehjemsplasser i Sandnes

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

I Sandnesposten 17.03.2015 skryter Olaf Høie i Seniorsaken av Sandnes Helsesenter og spør videre etter sykehjemsplasser i Sandnes.

Først og fremst er jeg enig med Olaf Høie i at Sandnes Helsesenter er et meget godt tilbud. Senteret består av tre avdelinger. Rehabiliteringsavdelingen i første etasje er den avdelingen som tidligere lå på Riskatun, her trenes folk opp igjen etter skader og slag for eksempel. I andre etasje finner vi etterbehandlingsavdelingen, dette er avdelingen som midlertidig lå på Stavanger gamle sykehus, denne avdelingen har ekstra kompetanse til å ta hånd om dem som trenger ekstra oppfølging etter sykehusopphold før de kan flytte hjem eller på ordinært sykehjem. Tredje etasje er en ny korttidsavdeling, den er for de som av ulike grunner trenger et kortere sykehjemsopphold. Det kan for eksempel være at pårørende trenger fri innimellom eller en midlertidig forverring av helsetilstanden. Og det er riktig at Sandnes Helsesenter ikke er langtids sykehjemsplasser, men etableringen av Sandnes Helsesenter frigjør plasser til langtidsplasser ved de eksisterende sykehjemmene i Sandnes.

Gjennom mange år har bygging av nye sykehjemsplasser i Sandnes blitt forsømt. Ventelisten varierer en del, men i skrivende stund er den på ca. 70 personer. Alle disse får nødvendig helsehjelp, enten med hjemmesykepleie eller ved at de har fått en midlertidig sykehjemsplass for eksempel på Sandnes Helsesenter. Det beste for disse hadde likevel vært en vanlig sykehjemsplass. Derfor har flertallspartiene (Ap, Frp, Sp, SV og Pp) hatt som sin hovedmålsetting å få bygget flere sykehjemsplasser.

Det er for tiden 90 sykehjemsplasser under bygging i Sandnes kommune, altså flere plasser enn det er personer på venteliste. 29 plasser på Riska BOAS skal stå klar i desember i år, og nettopp fordi vi ønsker å tilby flere plasser vil vi starte en av avdelingene som skal inn der midlertidig på Riskatun så snart vi får ansatt nok sykepleiere og helsefagarbeidere. På Lura pågår også arbeidene med Rundeskogen BOAS med 61 plasser som skal stå klar i løpet av 2016. Vi skulle selvsagt ønsket at vi hadde alle disse plassene i dag, men som kjent tar det noe tid å bygge gode bygg. Vi gleder oss at Sandnes i 2016 har full sykehjemsdekning!

Videre ser vi at eldrebølgen treffer Sandnes noen år senere enn i resten av landet, dette skyldes nok at vi er en ung by. Men fra ca. 2020 må vi forvente en kraftig økning i antallet eldre. For å møte de behovene som kommer i fremtiden vil vi satse på to fronter samtidig. Den første er den tradisjonelle med å bygge flere sykehjemsplasser. Den andre er at vi må hjelpe folk til å leve lengre i sitt eget liv, på den måten øker vi livskvaliteten til den enkelte og i tillegg sparer kommunen ressurser. Dette gjør vi gjennom en satsning på blant annet hverdagsrehabilitering, der vi for eksempel istedenfor å sende en hjemmehjelper til å smøre skiva til hver frokost hjelper til med opptrening slik at man igjen klarere å smøre skiva selv. Da får den enkelte mulighet til å smøre skive når man selv ønsker det, samtidig som kommunen kan bruke ressursene på å hjelpe andre.

En vanlig grunn til at mange ønsker sykehjemsplass er den tryggheten de får ved at det alltid er personale der til å hjelpe dersom det skulle skje noe. Mange jeg snakker med sier: «Jeg skulle ønske jeg kunne bo hjemme, men det tør jeg ikke. Tenk om jeg faller?» Vi ønsker å bringe mest mulig av tryggheten fra sykehjem hjem til folk. Ved hjelp av ny teknologi kan Sandnes kommune snart tilby trygghetsalarmer som automatisk oppdager om brukeren har falt for eksempel. Fordi vi ønsker at flest mulig, uavhengig av økonomi, skal få denne tryggheten ønsker Sandnes Arbeiderparti å gjøre trygghetsalarmen gratis.

En annen sentral del av strategien for at folk skal kunne leve lengre i eget liv er boligen. Boliger tilpasset eldre, både fysisk innvendig og ikke minst med tilrettelegging av nærmiljøet med alt fra benker til felles møteplasser. Sandnes Tomteselskap bygger de første seniorboligene på Sørbø-Hov, det blir veldig spennende å se hvordan disse fungerer. Samtidig er flere aktører som vurderer å bygge seniorboliger andre steder i kommunen. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at det bygges seniorboliger og andre alternative boformer for eldre.

I sitt innlegg inviterer Høie til åpent møte 18. mars, dessverre var det nok få helse og sosialpolitikere tilstede. Årsaken er at det samtidig var møte i utvalg for helse og sosialtjenester.

Hvorfor er Sandnes øst en god idé?

Synsere, både med og uten utdanning innen byplanlegging, har i det siste ment mye om utbyggingen i regionen og ikke minst om Sandnes øst. Men man må stille seg spørsmålet om alle som mener noe har tatt seg bryet med å lese utredningene som lå til grunn for fylkesdelplanen som i sin tid pekte ut Sandnes øst. Og ikke minst, om de har lest den gjeldende regionplanen som er basert på den foregående fylkesdelplanen.

I årene frem til fylkesdelplanen ble vedtatt i år 2000 gikk debatten høyt om hvilken utbyggingsretning man skulle velge. Mange alternative forslag ble vurdert. Det ble tatt hensyn til jordvern, kulturminner, transport, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Og ikke minst ble hensynet til en god byutvikling tatt med. Når man til slutt landet på at Sandnes øst skulle være en hovedutbyggingsretning var dette fordi det totalt sett var den beste løsningen, ikke nødvendigvis fordi dette alternativet var best på et av kriteriene. Det finnes for eksempel alternativer som tar mindre landbruksjord, men disse alternativene er da til gjengjeld betydelige dårligere for friluftsliv, transport og kulturminner.

Ingen motsetning
Blant annet lederen av Stavanger Arkitektforening, Alexandria Algard, tar til orde for transformasjon av næringsarealer på Forus til en urban by med store innslag av leiligheter. Og mener man skal velge dette fremfor Sandnes øst. Da våger jeg meg først og fremst å spørre om det nødvendigvis er noen motsetning mellom fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Sandnes øst? Det er tross alt slik at regionplanen legger opp til at 50 % av nye boliger skal komme som fortetning. Dette er et meget tøft mål, man ikke har vært i nærheten i de siste årene. Det er behov for et enormt antall boliger i regionen de kommende årene, hverken fortetning eller Sandnes øst er nok alene.

Algard mener videre at man må lage «økosystem for et fullverdig liv» på Forus. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør samle flest mulig av folks behov og aktiviteter nær boligen, dette reduserer behovet for å transportere seg. Og om Algard hadde satt seg inn i planene for utbyggingen i Sandnes øst så er det nettopp økosystemer med boliger, butikker, skoler, barnehager, arbeidsplasser med mer rundt hvert av kollektivstoppene som er planlagt. Det er også slik at selv om Forus er det stedet i regionen der det er tettest mellom arbeidsplassene, så er det langt fra slik at flertallet har sin arbeidsplass her. Vi bytter arbeidsplass oftere enn vi bytter bolig og mange arbeidstakere har gjerne en partner som jobber et helt annet sted. Dermed kan man ikke basere seg på at arbeidstakerne bor like ved der de jobber.

Kart som viser avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Hvordan vil vi bo?
Hvordan vil vi bo? Et av forholdene som preger regionen er det store antallet eneboliger. Etterhvert har mange akseptert at den første boligen blir en leilighet. Men målet for de fleste foreldre virker fremdeles å være eneboligen, eller i det minste et rekkehus. Hvilke kvaliteter er det som får barnefamiliene til å søke rekkehusområdene, mens besteforeldregenerasjonen dominerer i de moderne blokkene? Legger vi til rette for det gode liv ved å tvinge barnefamiliene inn i høyblokker i urbane omgivelser, mens det de egentlig ønsker er et rekkehus i grønne omgivelser?
Bør ikke vi som region tilby et bredt spekter av boligtyper? Det kan ikke være et mål at alle skal bo i høyblokker på Forus. Vi må tilby urbane leiligheter med gode urbane kvaliteter til dem som ønsker det, samtidig som vi tilbyr kvalitetene med grønne boområder til andre.

Kast et blikk på kartet
Videre er Algard sitert på at «det legges opp til boligbygging langt unna arbeidsplassene». Da vil jeg anbefale arkitekten å ta et blikk på kartet. Fra Vatnekrossen til IKEA på Forus via en Gandsfjordbru er det ca. 5 km, fra Stavanger Øst som hun trekker frem som et bedre eksempel er det dobbelt så langt – ca. 10 km.

Meninger om kommunesammenslåing

«Det er ikke unaturlig å skifte mening», sier Høyres avgåtte ordfører Norunn Østrådt Koksvik i Sandnes til Aftenbladet 21. februar.

Nei, det er alltid en ærlig sak å skifte standpunkt. Men hvis Høyre i Sandnes mente at det var rett å slå sammen Sandnes med Stavanger, så burde de sagt ifra åpent og ærlig før valget, slik Venstre gjorde.

Så rettferdiggjør hun sin kuvending med at også Ap har skiftet standpunkt. Vi har ikke skiftet standpunkt om eiendomsskatt, men vi har konstatert at det ikke er flertall i bystyret for å innføre eiendomsskatt.

Begrunnelsen for at hun skifter standpunkt er oppsiktsvekkende. «Hvis jeg etter fire år ikke hadde endret syn på ting etter å ha sittet i flere interkommunale fora, ja, da hadde jeg vært bekymret» sier hun. Hvis Koksvik har hatt så negative opplevelser av det interkommunale samarbeidet at det ikke frister med videre samarbeid så kan man lure på om det er problemer innad i Høyre, for jaggu var det ikke Høyre-ordfører i de fleste nabokommunene også før valget.

Vi andre har hatt stor glede av det gode samarbeidet. Spesielt vil jeg berømme den flotte innstillingen og samarbeidet de tre Høyre- ordførerne Christine Sagen Helgø i Stavanger, Ole Ueland i Sola og Bjørn Kahrs i Randaberg har hatt siden valget med vår egen ordfører Stanley Wirak. Vi samarbeider også aldeles utmerket også med alle kommuner og ordførere på Jæren. Godt at ikke alle opplever samarbeid som en belastning!

Sandnes kommune deltar i mange forskjellige interkommunale samarbeid, langt fra alle går nordover mot Stavanger. Vi samarbeider for eksempel meget godt med kommuner sør for oss om legevakt.

Kommunen er diamanten i lokaldemokratiet, det skal være kort avstand fra innbyggerne til beslutningstakerne. Så har vi på Jæren på en utmerket måte samarbeidet om de oppgavene som det er naturlig å samarbeide om mellom kommunene. Sandnes Arbeiderparti sa derfor klart fra i vårt valgprogram om at vi ønsket å videreutvikle det gode regionale samarbeidet, men at vi var mot kommunesammenslåing med Stavanger.

– Startlån er ikke nok

Boligprisene er så høye at folk med «vanlig økonomi »trenger kommunal bolig.

– Startlån har jo tidligere vært et veldig godt hjelpemiddel, men nå begynner vi å se tegn til at folk ikke klarer å skaffe seg bolig, selv med startlån, sier Buchholdt Espedal.

Les mer hos nrk.no/rogaland