msgbartop
Arne Buchholdt Espedals hjemmeside
msgbarbottom

25 jul 19 Du tar feil Inger Klippen!

I en artikkel i Sandnesposten 18. juli 2019 svarer Høyres ordførerkandidat, Inger Klippen, for partiets standpunkt i bompengesaken. Jeg og sikkert mange andre sitter igjen med flere spørsmål enn svar. For sitatene fra ordførerkandidaten til Høyre er oppsiktsvekkende uriktige. Jeg vet ikke hva som er verst, om hun omdefinerer sannheten eller ikke vet bedre. Under vil jeg gå gjennom de 3 groveste feilene.

Klippen sier til avisen at: “Sandnes Høyre har hele tiden ment at satsene er for høye.” Dette er et merkelig utsagn all den tid det var Høyres forslag om dobbel rushtidsavgift som ble vedtatt i bystyret 9. september 2014. Vi i Sandnes AP er i dag mot rushtidsavgift, men vi forsøker ikke vri oss bort fra at vi foreslo halv rushtidsavgift den gangen. Det var Høyre som presset fram dobbel rushtidsavgift. Om Høyre har snudd i spørsmålet om rushtidsavgift, så er det kjempeflott, men ikke forsøk å endre på fortiden. Inger Klippen var selv på møtet, så hun bør huske det. (For de som vil sjekke faktum selv finner man dette i protokollen fra Bystyret i sak 107/14.)

Neste feilaktige utsagn er: “Rushtidsavgift var et absolutt krav fra daværende samferdselsminister i den rødgrønne regjering da vi behandlet Bymiljøpakke Nord-Jæren. Rushtidsavgift er ikke en kampsak for Høyre.” Saken om bymiljøpakken ble altså behandlet i september 2014, da var det Høyre selv som var i regjering og Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister. Det er ganske oppsiktsvekkende at Klippen ikke vet eller gjør om på hvem som var i regjering i 2014. Det var heller aldri noe krav om rushtidsavgift,det har Solvik-Olsen vært tydelig på. Den nye samferdselsministeren, Jon Georg Dale, er også tydelig på at det ikke er noe krav om rushtidsavgift. Det har han bekreftet skriftlig. Og faktum er at vi allerede har nådd målet om nullvekst.

Mens til slutt er Klippen sitert på følgende: “Prosjektene er allerede redusert med rundt 25 prosent.” Å si at man har redusert kostnadene i pakken blir det samme som når butikkene setter opp prisen i en uke og kaller det salg når de setter den ned igjen uka etter. Siste overslag viser at man er tilbake omtrent på styringsmålet for kostnadene, men det er flere store usikkerheter knyttet til dette. Denne reduserte kostnaden forutsetter blant kort kulvert på Smiene-Harestad (bystyret i Stavanger har flere ganger vedtatt lang kulvert) og det forutsetter alternativ trase for E39 forbi Figgjo som Fylkesmannen nå har fremmet innsigelse mot (fornuftig nok). Det er fortsatt mye arbeid igjen for å få kostnadene i prosjektene ned.
Det er synd at vi har en ordførerkandidat fra Høyre som sprer om seg med påstander som åpenbart er feilaktige. Litt mer seriøsitet må vi kunne forvente fra den kanten! Dersom Høyre støtter vårt forslag så kan vi få fjernet denne usosiale rushtidsavgiften. Det er nå opp til Høyre å gi en lettere hverdag for folk.

Tags: ,

28 mar 15 Taktskifte i satsingen på sykehjemsplasser

I Stavanger Aftenblad 25.03.2015 forsøker Høyres ordførerkandidat å vri seg unna Høyres ansvar for den manglende sykehjemsdekningen i Sandnes. Faktum er at frem til 2011 hadde Høyre styrt byen sammenhengende siden kommunesammenslåingen i 1965, med ulike samarbeidskonstellasjoner. Faktum er at det gjennom tiår er blitt satset for lite på sykehjem. Tidligere Høyreordfører Jostein Rovik ble i sin tid utfordret på de lange ventelistene og svarte: «Er det fullt, så er det fullt.» Dette gjenspeiler dessverre den holdningen det har vært til sykehjemsplasser i Sandnes frem til bystyret omsider i 2010 enstemmig gikk inn for full sykehjemsdekning.

Maktskiftet etter valget i 2011 ble også et taktskifte i satsningen på sykehjemsplasser. Sandnes Helsesenter ble vedtatt og er som kjent nå i drift. Videre er totalt 90 plasser ved Riska og Rundeskogen BOAS under bygging nå. Det er nå for første gang flere plasser under bygging enn man har personer på venteliste! Svaret på hva ordføreren nå vil gjøre med de lange ventelistene er blitt til: «Er det fullt, så bygger vi mer.» Under ordfører Wirak har man gått fra ord til handling.

Så er det liten trøst for de som trenger plass i dag at det kommer plasser i desember og til neste år. Høyres forslag til løsning her er å stokke på rekkefølgen i køen, la noen gå foran de som egentlig trenger det mest. Det løser problemet for de som blir plassert foran i køen, men lager et nytt problem for dem som blir flyttet bak i køen uten saklig grunn. Flertallet i bystyret har, mot Høyres stemmer (!), vedtatt å starte opp en midlertidig sykehjemsavdeling på Riskatun for å avhjelpe ventelisten. Det er tiltak som faktisk hjelper alle i køen, ikke bare prioriterer noen foran andre slik Høyre vil. Det blir ikke flere plasser av å stokke om på ventelisten, det blir flere plasser av å bygge og sette dem i drift!

Noen ganger vil brukeren selv eller pårørende kun ha plass på et spesifikt sykehjem, for eksempel nær der de tidligere har bodd eller nær der pårørende bor. Vi skal selvfølgelig legge til rette for å finne plass etter ønske, men da blir det ofte litt ekstra ventetid på at en plass blir ledig.

En del av debatten de siste ukene har handlet om at ektepar får bo sammen på sykehjem. Jeg vil slå fast at når begge partene i et ekteskap har rett på plass og de selv ønsker det så skal kommunen selvfølgelig legge til rette for at de kan bo sammen. Dette har vært praksis i mange år.

I sitt leserbrev skriver Seland at de stemte for en billigere modell for nytt sykehjem. Dette stemmer ikke, vedtaket om å bygge Rundeskogen BOAS var enstemmig (sak 144/13 i Bystyret). Sykehjem basert på modulbygg slik Seland omtaler var del av konkurransen, og var riktignok billigere i innkjøp, men vedlikeholdskostnadene gjorde valgt løsning likevel blir billigere på sikt. Og dette må åpenbart Seland og Høyre vært enige i, siden de stemte for forslaget.

Tags: , , ,

20 mar 15 Sykehjemsplasser i Sandnes

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

I Sandnesposten 17.03.2015 skryter Olaf Høie i Seniorsaken av Sandnes Helsesenter og spør videre etter sykehjemsplasser i Sandnes.

Først og fremst er jeg enig med Olaf Høie i at Sandnes Helsesenter er et meget godt tilbud. Senteret består av tre avdelinger. Rehabiliteringsavdelingen i første etasje er den avdelingen som tidligere lå på Riskatun, her trenes folk opp igjen etter skader og slag for eksempel. I andre etasje finner vi etterbehandlingsavdelingen, dette er avdelingen som midlertidig lå på Stavanger gamle sykehus, denne avdelingen har ekstra kompetanse til å ta hånd om dem som trenger ekstra oppfølging etter sykehusopphold før de kan flytte hjem eller på ordinært sykehjem. Tredje etasje er en ny korttidsavdeling, den er for de som av ulike grunner trenger et kortere sykehjemsopphold. Det kan for eksempel være at pårørende trenger fri innimellom eller en midlertidig forverring av helsetilstanden. Og det er riktig at Sandnes Helsesenter ikke er langtids sykehjemsplasser, men etableringen av Sandnes Helsesenter frigjør plasser til langtidsplasser ved de eksisterende sykehjemmene i Sandnes.

Gjennom mange år har bygging av nye sykehjemsplasser i Sandnes blitt forsømt. Ventelisten varierer en del, men i skrivende stund er den på ca. 70 personer. Alle disse får nødvendig helsehjelp, enten med hjemmesykepleie eller ved at de har fått en midlertidig sykehjemsplass for eksempel på Sandnes Helsesenter. Det beste for disse hadde likevel vært en vanlig sykehjemsplass. Derfor har flertallspartiene (Ap, Frp, Sp, SV og Pp) hatt som sin hovedmålsetting å få bygget flere sykehjemsplasser.

Det er for tiden 90 sykehjemsplasser under bygging i Sandnes kommune, altså flere plasser enn det er personer på venteliste. 29 plasser på Riska BOAS skal stå klar i desember i år, og nettopp fordi vi ønsker å tilby flere plasser vil vi starte en av avdelingene som skal inn der midlertidig på Riskatun så snart vi får ansatt nok sykepleiere og helsefagarbeidere. På Lura pågår også arbeidene med Rundeskogen BOAS med 61 plasser som skal stå klar i løpet av 2016. Vi skulle selvsagt ønsket at vi hadde alle disse plassene i dag, men som kjent tar det noe tid å bygge gode bygg. Vi gleder oss at Sandnes i 2016 har full sykehjemsdekning!

Videre ser vi at eldrebølgen treffer Sandnes noen år senere enn i resten av landet, dette skyldes nok at vi er en ung by. Men fra ca. 2020 må vi forvente en kraftig økning i antallet eldre. For å møte de behovene som kommer i fremtiden vil vi satse på to fronter samtidig. Den første er den tradisjonelle med å bygge flere sykehjemsplasser. Den andre er at vi må hjelpe folk til å leve lengre i sitt eget liv, på den måten øker vi livskvaliteten til den enkelte og i tillegg sparer kommunen ressurser. Dette gjør vi gjennom en satsning på blant annet hverdagsrehabilitering, der vi for eksempel istedenfor å sende en hjemmehjelper til å smøre skiva til hver frokost hjelper til med opptrening slik at man igjen klarere å smøre skiva selv. Da får den enkelte mulighet til å smøre skive når man selv ønsker det, samtidig som kommunen kan bruke ressursene på å hjelpe andre.

En vanlig grunn til at mange ønsker sykehjemsplass er den tryggheten de får ved at det alltid er personale der til å hjelpe dersom det skulle skje noe. Mange jeg snakker med sier: «Jeg skulle ønske jeg kunne bo hjemme, men det tør jeg ikke. Tenk om jeg faller?» Vi ønsker å bringe mest mulig av tryggheten fra sykehjem hjem til folk. Ved hjelp av ny teknologi kan Sandnes kommune snart tilby trygghetsalarmer som automatisk oppdager om brukeren har falt for eksempel. Fordi vi ønsker at flest mulig, uavhengig av økonomi, skal få denne tryggheten ønsker Sandnes Arbeiderparti å gjøre trygghetsalarmen gratis.

En annen sentral del av strategien for at folk skal kunne leve lengre i eget liv er boligen. Boliger tilpasset eldre, både fysisk innvendig og ikke minst med tilrettelegging av nærmiljøet med alt fra benker til felles møteplasser. Sandnes Tomteselskap bygger de første seniorboligene på Sørbø-Hov, det blir veldig spennende å se hvordan disse fungerer. Samtidig er flere aktører som vurderer å bygge seniorboliger andre steder i kommunen. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at det bygges seniorboliger og andre alternative boformer for eldre.

I sitt innlegg inviterer Høie til åpent møte 18. mars, dessverre var det nok få helse og sosialpolitikere tilstede. Årsaken er at det samtidig var møte i utvalg for helse og sosialtjenester.

Tags: , , , , ,

17 jun 14 Hvorfor er Sandnes øst en god idé?

Synsere, både med og uten utdanning innen byplanlegging, har i det siste ment mye om utbyggingen i regionen og ikke minst om Sandnes øst. Men man må stille seg spørsmålet om alle som mener noe har tatt seg bryet med å lese utredningene som lå til grunn for fylkesdelplanen som i sin tid pekte ut Sandnes øst. Og ikke minst, om de har lest den gjeldende regionplanen som er basert på den foregående fylkesdelplanen.

I årene frem til fylkesdelplanen ble vedtatt i år 2000 gikk debatten høyt om hvilken utbyggingsretning man skulle velge. Mange alternative forslag ble vurdert. Det ble tatt hensyn til jordvern, kulturminner, transport, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Og ikke minst ble hensynet til en god byutvikling tatt med. Når man til slutt landet på at Sandnes øst skulle være en hovedutbyggingsretning var dette fordi det totalt sett var den beste løsningen, ikke nødvendigvis fordi dette alternativet var best på et av kriteriene. Det finnes for eksempel alternativer som tar mindre landbruksjord, men disse alternativene er da til gjengjeld betydelige dårligere for friluftsliv, transport og kulturminner.

Ingen motsetning
Blant annet lederen av Stavanger Arkitektforening, Alexandria Algard, tar til orde for transformasjon av næringsarealer på Forus til en urban by med store innslag av leiligheter. Og mener man skal velge dette fremfor Sandnes øst. Da våger jeg meg først og fremst å spørre om det nødvendigvis er noen motsetning mellom fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Sandnes øst? Det er tross alt slik at regionplanen legger opp til at 50 % av nye boliger skal komme som fortetning. Dette er et meget tøft mål, man ikke har vært i nærheten i de siste årene. Det er behov for et enormt antall boliger i regionen de kommende årene, hverken fortetning eller Sandnes øst er nok alene.

Algard mener videre at man må lage «økosystem for et fullverdig liv» på Forus. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør samle flest mulig av folks behov og aktiviteter nær boligen, dette reduserer behovet for å transportere seg. Og om Algard hadde satt seg inn i planene for utbyggingen i Sandnes øst så er det nettopp økosystemer med boliger, butikker, skoler, barnehager, arbeidsplasser med mer rundt hvert av kollektivstoppene som er planlagt. Det er også slik at selv om Forus er det stedet i regionen der det er tettest mellom arbeidsplassene, så er det langt fra slik at flertallet har sin arbeidsplass her. Vi bytter arbeidsplass oftere enn vi bytter bolig og mange arbeidstakere har gjerne en partner som jobber et helt annet sted. Dermed kan man ikke basere seg på at arbeidstakerne bor like ved der de jobber.

Kart som viser avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Hvordan vil vi bo?
Hvordan vil vi bo? Et av forholdene som preger regionen er det store antallet eneboliger. Etterhvert har mange akseptert at den første boligen blir en leilighet. Men målet for de fleste foreldre virker fremdeles å være eneboligen, eller i det minste et rekkehus. Hvilke kvaliteter er det som får barnefamiliene til å søke rekkehusområdene, mens besteforeldregenerasjonen dominerer i de moderne blokkene? Legger vi til rette for det gode liv ved å tvinge barnefamiliene inn i høyblokker i urbane omgivelser, mens det de egentlig ønsker er et rekkehus i grønne omgivelser?
Bør ikke vi som region tilby et bredt spekter av boligtyper? Det kan ikke være et mål at alle skal bo i høyblokker på Forus. Vi må tilby urbane leiligheter med gode urbane kvaliteter til dem som ønsker det, samtidig som vi tilbyr kvalitetene med grønne boområder til andre.

Kast et blikk på kartet
Videre er Algard sitert på at «det legges opp til boligbygging langt unna arbeidsplassene». Da vil jeg anbefale arkitekten å ta et blikk på kartet. Fra Vatnekrossen til IKEA på Forus via en Gandsfjordbru er det ca. 5 km, fra Stavanger Øst som hun trekker frem som et bedre eksempel er det dobbelt så langt – ca. 10 km.

Tags: , , , , ,

14 jun 12 Sandnes Helsesenter et etterlengtet forsterket sykehjem

I Stavanger Aftenblad 14.06.2012 spør Elsa Kristiansen om Sandnes Helsesenter skal bli et sykehjem, og om det betyr samme bemanning som et vanlig sykehjem.

Sandnes Helsesenter blir et sykehjem med korttidsplasser for rehabilitering, medisinsk observasjon, vedlikeholdstrening og andre korttidsopphold. I tillegg kommer frisklivssentralen som også får plass i bygget. Sandnes Helsesenter blir et helsetilbud som ligger mellom vanlig sykehjem og sykehus, det vil derfor være behov for en bedre bemanning, bedre utstyr, høyere kompetanse enn på et vanlig sykehjem. Blant annet skal det være tilgjengelig lege døgnet rundt.

Sandnes Helsesenter blir en viktig brikke i kommunens helsetilbud, og skal bli linken mellom tradisjonell kommunehelsetilbud (sykehjem og hjemmetjeneste) og spesialisthelsetjenesten (sykehuset). Det blir derfor en gledens dag når vi kan innvie nytt helsesenter i Sandnes gamle sykehus i 2014, samme år som det er 100 år siden Sandnes sykehus ble bygget.